Q&A med Trude Jacobsen

Arbeidsplass
Dråpen i Havet

Jobbtittel
Generalsekretær og grunnlegger

Hvem er du og hva jobber du med?
Jeg er 48 år, gift og mor til fem barn i alderen 5-24 år. Jeg jobber som generalsekretær i hjelpeorganisasjonen Dråpen i Havet, en organisasjon som i hovedsak drives gjennom et internasjonalt nettverk av frivillige medarbeidere. Vi har nå 6 lønnede årsverk i administrasjonen, i tillegg til flere frivillige resurser. Til enhver tid har vi mellom 50-60 feltarbeidere i arbeid i Hellas.

Hva brenner du for?
Jeg brenner for å gjøre hverdagen lettere for de mange flyktningene som befinner seg i Hellas, og som lever under elendige forhold. Jeg startet selv hjelpeorganisasjonen etter en reise til øya Lesvos sensommeren 2015. Siden da har vi koordinert flere enn 6000 frivillige hjelpearbeidere til Hellas, fra mer hele 60 land!

I begynnelsen besto arbeidet av å ta imot de dårlige båtene stappfulle av flyktninger langs kysten på de greske øyene. Våre hjelpearbeidere reddet liv, tok mot babyer som ble født på strendene og møtte menneskene som flyktet fra krig og terror med medmenneskelighet og en klem. Organisasjonens virkeområde har vokst ekstremt mye på disse årene, og vi er nå den eneste norske aktøren i Hellas som jobber inn i flyktningleirene. Vi jobber på 5 ulike lokasjoner i Hellas.

Jeg brenner for å få ting gjort, og ikke bare være en tilskuer til den endringen vi virkelig trenger for å skape en bedre verden. En verden der likeverd og solidaritet kommer i fremste rekke. Jeg brenner særlig for mødre og barn på flukt. Som mor til fem barn selv, lider jeg når jeg ser kvinner som tilbringer barselperioden i en støvete, overfylt teltleir, ofte adskilt fra sine kjære. Og fakta er at ca 60% av flyktningene i Hellas er nettopp kvinner og barn.

Hvorfor tror du at du er nominert til Årets Ladejarl?
Jeg tror jeg er nominert til Årets Ladejarl fordi flyktningsituasjonen vi har vært vitne til de siste 4 årene har kommet nær oss og har krevd folk som agerer. Dette er den største folkevandringen siden 2. verdenskrig, og vi kan ikke sitte på gjerdet og vente på myndigheter og byråkratiske organisasjoner. Jeg tror jeg er nominert fordi jeg har gått foran og vist at alle kan hjelpe. Man trenger ikke være høyt utdannet nødhjelpsarbeider for å vise medmenneskelighet og respekt. Jeg tror jeg er nominert fordi jeg har startet opp en organisasjon som gjør det enkelt for alle å hjelpe, uavhengig av nasjonalitet, religion og utdannelse. Jeg tror jeg er nominert fordi jeg fortsetter å informere om at det fortsatt kommer tusenvis av mennesker på flukt til de greske øyene, selv om medienes søkelys har sluknet.

Fortell kort om hvordan du leder- og arbeider verdibasert?
Det er viktig for meg å vise at ALLE kan hjelpe mennesker på flukt. Hver og en av de 6000 frivillige vi har hatt i felt, har bidratt med det de kan best. Leger har gitt medisinsk hjelp, klovner har fått frem smilene og lærerne har undervist. Side om side har vi tatt imot båter med våte og kalde barn. Mennesker på flukt bryr seg lite om hjelperen de møter er en profilert norsk skuespiller eller en bibliotekar fra Irland. De frivillige har kommet fra 62 ulike nasjoner, og har et aldersspenn fra 16 – 77 år. Vi lar både flyktningene og våre frivillige delta aktivt med både ideer og planlegging av hjelpearbeidet, og slik har vi fått utrettet enormt mye. Jeg stoler på at de vi har i felt over lang tid kjenner behovene best og best kan iverksette nødvendige aktiviteter. Samtidig har vår flotte stab etablert gode retningslinjer og rutiner, med rammer som gjør det enkelt å være fleksibel. Nettopp fleksibiliteten er vår styrke, da behovene og muligheten endrer seg raskt i flyktningleirene.

Vi har gitt våre frivillige med helsebakgrunn tillit, slik at de har fått i gang og drifter en helsestasjon for nybakte mødre.

Vi har gitt flyktninger med kompetanse innen planlegging, arkitektur og byggearbeid muligheten til å bygge et samfunnshus med bibliotek, systue og klasserom.
Vi har gitt frivillige feltarbeidere med god kompetanse innen it- og logistikk mulighet til å revolusjonere distribusjon i flyktningleirer ved å utvikle et helt nytt konsept for distribusjon; Drop Market. Dette fungerer som en butikk der vi har vår egen valuta ”drops”. Slik kan flyktningene selv ”handle” det de trenger, når de trenger det. De slipper køer og å få utdelt klær og sko som hjelpeorganisasjonene har valgt ut for dem.

Hjelpearbeidere for Dråpen i Havet kommer hjem, nesten uten unntak, med et ønske om å gjøre enda mer for mennesker på flukt eller andre vanskeligstilte. Vi har nylig gjennomført en undersøkelse blant tidligere feltarbeidere der det fremkommer at et opphold som feltarbeider med Dråpen i Havet har endret manges syn på mangfold, verdier og gitt økt politisk interesse og engasjement.
Mange feltarbeidere reiser ut som hjelpearbeidere igjen og igjen, noe som i seg selv er ganske utrolig, da alle må dekke egne kostnader i forbindelse med arbeidet. De gjør det fordi det å få lov til å hjelpe andre har en enorm verdi i seg selv. Organisasjonen har blitt til det den er i dag, nettopp fordi terskelen for å få lov til å bidra med både hjelpearbeid og utvikling har vært lav, og fordi våre supre feltkoordinatorer og stab på hovedkontoret, virkelig legger både sjel, hjerte og hjerne i arbeidet.

www.drapenihavet.no

https://www.facebook.com/drapenihavet