Nominert Årets Ladejarl: Trude Jacobsen

 

Navn og jobb
Trude Jacobsen, generalsekretær i Dråpen i Havet.

Hvem er du og hva jobber du med?
Jeg er 45 år, samboer og mor til fem barn i alderen 3-22 år. Jeg jobber som generalsekretær i hjelpeorganisasjonen Dråpen i Havet, en organisasjon som i hovedsak drives av frivillige medarbeidere. Kun 2,5 lønnede ansatte i administrasjonen.

Hva brenner du for?
Jeg brenner for å gjøre hverdagen lettere for de mange flyktningene som befinner seg i Hellas, og som lever under elendige forhold. Jeg startet selv hjelpeorganisasjonen etter en reise til øya Lesvos sensommeren 2015. Siden da har vi koordinert mer enn 4000 frivillige hjelpearbeidere til Hellas, fra mer enn 40 land. I begynnelsen besto arbeidet av å ta imot de dårlige båtene stappfulle av flyktninger langs kysten på de greske øyene. Våre hjelpearbeidere reddet liv, tok i mot babyer som ble født på strendene og møtte menneskene som flyktet fra krig og terror med medmenneskelighet og en klem. Organisasjonens virkeområde har vokst ekstremt mye på disse årene, og vi er blitt den største norske aktøren i Hellas med tanke på antall flyktningleirer vi jobber i. Jeg brenner for å få ting gjort, og ikke bare være en tilskuer til den endringen vi virkelig trenger for å skape en bedre verden. En verden der likeverd og solidaritet kommer i fremste rekke. Jeg brenner særlig for mødre og barn på flukt. Som mor til fem barn selv, lider jeg når jeg ser kvinner som tilbringer barselperioden i en støvete, overfylt leir, ofte adskilt fra sine kjære. Og fakta er at over 50% av flyktningene i Hellas er nettopp kvinner og barn.

Hvorfor tror du at du er nominert til Årets Ladejarl?
Jeg tror jeg er nominert til Årets Ladejarl fordi flyktningsituasjonen vi har vært vitne til de siste årene har kommet nær og har krevd folk som agerer. Dette er den største folkevandringen siden 2. verdenskrig, og vi kan ikke sitte på gjerdet og vente på myndigheter og byråkratiske organisasjoner. Jeg tror jeg er nominert fordi jeg har gått foran og vist at alle kan hjelpe. Man trenger ikke være høyt utdannet nødhjelpsarbeider for å vise medmenneskelighet og respekt. Jeg tror jeg er nominert fordi jeg har startet opp en organisasjon som gjør det enkelt for alle å hjelpe, uavhengig av nasjonalitet, religion og utdannelse.

Fortell kort om hvordan du leder- og arbeider verdibasert?
Det er viktig for meg å vise at ALLE kan hjelpe mennesker på flukt. Hver og en av de 4000 frivillige vi har hatt i felt, har bidratt med det de kan best. Leger har gitt medisinsk hjelp, klovner har fått frem smilene og lærerne har undervist. Side om side har vi tatt imot båter med våte og kalde barn. Mennesker på flukt bryr seg lite om hjelperen de møter er en profilert norsk skuespiller eller en bibliotekar fra Irland. De frivillige har kommet fra mer enn 40 ulike nasjoner, og har et aldersspenn fra 16 – 77 år. Vi lar både flyktningene og våre frivillige delta aktivt med både ideer og planlegging av hjelpearbeidet, og slik har vi fått utrettet enormt mye. Vi har etablert et pre-integreringssenter for de som skal relokaliseres til andre land, der de lærer både om språk og kultur fra våre frivillige med undervisningskompetanse, før de reiser til sitt nye hjemland. Våre frivillige med helsebakgrunn har fått i gang og drifter en helsestasjon for nybakte mødre. Ved hjelp av kompetansen fra flyktningene selv har vi fått bygget et samfunnshus med bibliotek, systue og klasserom. I tillegg har vi innført et helt nytt konsept for distribusjon av klær, sko og utstyr; Drop Market. Dette fungere som en butikk der vi har vår egen valuta ”drops”. Slik kan flyktningene selv ”handle” det de trenger, når de trenger det. De slipper køer og å få utdelt klær og sko som hjelpeorganisasjonene har valgt ut for dem. Her har frivillige med IT-kompetanse utviklet en applikasjon som gir oss detaljert oversikt over lagerbeholdning og demografi i leirene. Slik vet vi eksakt hva vi trenger å samle inn eller handle. Hjelpearbeidere for Dråpen i Havet kommer hjem, nesten uten unntak, med et ønske om å gjøre enda mer for disse flotte menneskene. Mange reiser ut som hjelpearbeidere igjen og igjen, noe som i seg selv er ganske utrolig, da alle må dekke egne kostnader i forbindelse med arbeidet. De gjør det fordi det å få lov til å hjelpe andre har en enorm verdi i seg selv. Organisasjonen har blitt til det den er i dag, nettopp fordi terskelen for å få lov til å bidra med både hjelpearbeid og utvikling har vært lav.

www.drapenihavet.no

https://www.facebook.com/drapenihavet

Les mer om de andre topp ti nominerte her.