Lade Gaard

  Francis Bull
Intet sted i landet fornemmes enheten i historien sterkere enn på Lade.

Lade Gaard er den sentrale eiendommen på Ladehalvøya. Gården har hatt en rekke funksjoner; jarlesete, kongsgård, kirkelig hovedgård, adelig setegård, borgerlig lystgård, skole og kontorer.

I 1991 ringte Odd Reitan daværende ordfører i Trondheim, Marvin Wiseth. Han ville kjøpe Lade Gaard. Adresseavisen hadde samme dag skrevet at sosialhøyskolen var i ferd med å vokse ut av gården. Wiseth foreslo da for Odd at han skulle kjøpe Bakke Gård i stedet, men det ville han ikke. Han ville ha Lade Gaard! Etter mye arbeid og energi fikk Odd til slutt kjøpe, og i 1992 ble Reitangruppen v/ datterselskapet Reitan Eiendom AS ny eier. Gården kom dermed igjen i privat eie og fungerer i dag som Reitangruppens kulturelle og finansielle senter

Snorre skriver at Håkon Grjotgardsson kom kong Harald Hårfagre i møte med en stor hær og ble hans jarl i Strindafylket (der kongsgarden Lade ble bygd) da Harald la under seg de åtte kongedømmene i Trøndelag.

Harald Hårfagre (konge ca. 865 – ca. 933) bygde den første gården sin på Lade på slutten av 800-tallet og omtalte den som «sin rette heim».

Håkon Grjotgardsson Ladejarl (ca. 860 – ca. 910). Håkon tilhørte den nordnorske Håløygætta som opprinnelig hadde hovedsete i nærheten av Malangen i Troms. Hans far var (sannsynligvis) Grjotgard Herlaugsson (Håløygjarl), men morens navn er ukjent. Etter det vi vet var Håkon oppvokst på farens hovedsete i Selva i Agdenes på sørsiden av Trondheimsfjorden. Håkon var gift, men navnet på hustruen er ukjent. Han hadde fire barn:

  • Grjotgard Håkonsson, falt i slaget ved Solskjel
  • Herlaug Håkonsson, falt i slaget ved Solskjel
  • Sigurd Håkonsson Ladejarl (ca. 890 – 962) Han gikk for å være en av Norges klokeste menn
  • Åsa Håkonsdatter, ble gift med kong Harald Hårfagre

Håkon Ladejarl (ca. 935 – 995) Kalt Håkon den mektige, sønn av Sigurd Ladejarl. I 995, kom Olav Tryggvason til Trøndelag med en hær. Håkon mistet etter hvert all støtte hos stormennene i Trøndelag. Bøndene støttet også opp om Olav. Til sist ble Håkon drept i februar 995 av sin egen trell, Tormod Kark, mens han gjemte seg for Olavs hær i grisebingen på gården Rimol i Melhus.

Olav Tryggvason bodde to år på Lade (995 – 997) før han grunnla Nidaros (Trondheim).

Lade ble krongods ved reformasjonen i 1537.

Hans Ovesen Røed, (1550 – 1598) dansk adelsmann, overtok Lade etter et makeskifte med danskekongen i 1574. Ved makeskiftet fikk han også Ringve og Devle samt Storfosen og annet offentlig eid gods i bytte mot eiendom (Sørgård) i Danmark. Han gjorde Lade til adelig setegård og er den eneste i Trondheim som har hatt denne verdigheten.

Omkring 1645 ble Lade pantsatt til Caspar Christophersen Schøller, bror av Tordenskiolds oldefar. Pantet ble aldri løst inn, og ved Caspars død ble Lade overtatt av hans datter Hilleborg Schøller.

I 1697 selger Hilleborg til generalmajor Johan Wibe. Han bygde nye hus på gården. Tjenerstaben besto av 17 personer. 31. juli 1704 ble Wibe beæret med besøk av kong Fredrik IV som spiste middag på gården.

Det var ved dette besøket at den 14 år gamle Peter Wessel (1690-1720) fra nabogården Ringve så sitt snitt til å rømme med kongens skip til København. 18 år gammel ble han utnevnt til sjøkadett ved Holmens Kadettskole. 21 år gammel ble han kommandør på den nybygde fregatten Løvendahls Galej. Han ble adlet i 1716 under navnet Tordenskiold. Han ble drept i en kårdeduell med Jacob Axel Holstein i 1720.

Grosserer Hilmar Meincke (1776 – 1830) kjøpte Lade i 1809 for 20 000 riksdaler. Han rev de gamle bygningene fra Wibes tid og oppførte det komplekset vi ser i dag. Lade ble dermed den flotteste lystgården øst for Trondheim.

Etter Meinckes enke, Anna Maries død i 1844, ble gården solgt til krigsråd Knud Holtermann. Han bodde fast på gården og førte et gjestfritt hus, men solgte imidlertid bort store deler av eiendommen.

Fra 1858 var Holtermanns svigersønn, oberst Morten Lyng Lossius, gift med Inger Marie Krause Holtermann, eier av Lade. Lossius var en virksom mann og drev gården godt. Den storvokste og røslige obersten ble av kong Oscar II benevnt med tilnavnet «Ladejarlen».

Gården ble fredet i 1923, men bygningene ble etter hvert dårligere vedlikeholdt. Gården var 1940 – 1945 rekvirert av tyskerne. Lade ble innlemmet i Trondheim kommune i 1952 og eiendommen ble ytterligere utstykket. I årene 1963– 1994 ble bygningene benyttet av Sosialhøgskolen.

 

  • 1/7Lade Gaard
  • 2/7Lade Gaard
  • 3/7Lade Gaard
  • 4/7Lade Gaard
  • 5/7Velkommen til Lade Gaard
  • 6/7Lade Gaard
  • 7/7Lade Gaard