Definisjoner

Franchise/franchising er en metode for distribusjon av helhetlige forretningskonsepter. Dette skjer gjennom et avtalefestet og tidsbestemt partnerskap mellom to selvstendige parter. Franchisegiver eier, utvikler, tester og dokumenterer et komplett forretningskonsept som han gir en lokal driver, franchisetaker, rettighet til å etablere og drive. Franchisegiver er i avtaleperioden forpliktet til å overføre nødvendig kunnskap og løpende støtte til franchisetaker.

Franchisekonseptet: En dokumentert beskrivelse av den lokale enhetens generelle forretningsplan og de strategiske valg som er gjort for å nå målsettingene.

Franchisepakken: En sammensetning av de metoder, systemer og rutiner som er valgt for etablering og drift av franchisesystemet.

Franchiseavtalen: Den juridiske avtale som beskriver partnerskapet mellom franchisegiver og den enkelte franchisetaker.

Franchisegiver: Franchisegiver er eier av konseptet og de elementer som til sammen utgjør franchisesystemet. Franchisegiver skal rekruttere franchisetakere til å etablere og drive egne lokale enheter. Franchisegiver skal sette franchisetaker i stand til å etablere og drive en lokal enhet. Franchisegiver skal løpende støtte franchisetaker i driften.

Franchisetaker: Den person og hans virksomhet som gjennom en franchiseavtale får rettigheter til å etablere og drive en franchise.

Franchisesystem: En samlebetegnelse på alle elementene i et franchisesystem – franchisekonsept, franchiseavtalen, franchisepakken, franchisegiver, franchisetakere og alle franchiser identifisert under et spesifikt varemerke.

Hemmelig: Franchisepakken og franchiseavtalen er dokumentasjon som er hemmelig mellom partene. Dette for å beskytte mot innsyn og kopiering fra konkurrenter og andre.

Sortiment: Et franchisesystem beskriver 100 prosent av produktene og tjenestene som selges i den lokale enheten.

Kilde: Norsk Franchiseforening